Pass opp!

Eksamensbølga herjer over landet og sluker alle studenter!

Juletida vs. julestria

Det er andre søndag i advent og julestemningen begynner for alvor å gripe tak.
I alle vinduer glitrar ei julestjerne, mens gløgg og klementiner pirrer smakssansene.
Det er så kaldt ute at selve luften lukter is og så snart eg går ut døra så blir både naso mi og kinnene mine knall raud.

Ka er viktig for deg i denne tida?
Ka er viktig for meg i denne tida?
For meg er det Jesus, alltid Jesus. Det burde vel iallefall vera det. Men det er ikkje alltid lett i det som no blir kalt "julestria".
Men...
Dette er tida når Gud tok steget og blei menneske. Denne tida er begynnelsen på Gud, min Himmelske Pappa, sin frelsesplan.
Dette er essensen i mi jul.
Denne tida er eit vitne om kor langt ein Far er villig til å gå for sine barn.
Eit reint budskap om Guddommelig kjærlighet.
Eit under som kun ein Allmektig Gud kan gjera.

Det er dette som blei prøvd å få fram på søndagsskolen i dag, utført av eit "live show" beståande av ei julekrybba laga av do-ruller.

Eksamen nr.1 .FINISH.

E N D E L I G !

Eg er ferdig med drama/norsk eksamen som er min første eksamen i høst! Eg fekk den interessane opplevelsen med å spille ein gutt som desperat prøver å kapra ei jenta som han kan kysse! Oh yes!
På bildet er eg sammen med mine kjære foreldre og damo som dumper meg i slutten av forteljinga!
Forresten veldig stolt over bålet som tok meg ein kveld å gje liv til=)

Overlate resten...

Noen ganger når jeg ber, uttaler jeg ordene,

men de når ikke inn i følelsene eller tankene mine.

Noen ganger når jeg ber, uttaler jeg ordene

og tenker over det jeg sier, men føler ingen ting.

Noen ganger når jeg ber, uttaler jeg ordene

samtidig som de er både i tankene og følelsene mine.

Ved hjelp av viljen kan jeg ikke føle noe,

og jeg kan heller ikke stanse tankenes vandringer.

Ved hjelp av viljen kan jeg bare uttale ordene.

Derfor vil jeg uttale ordene

og overlate resten til Ånden,

så han kan lede mitt sinn og mitt hjerte slik han vil.

Keltiske bønner : Robert Van de Weyer : Luther forlag : 2000

V E N N E R

Mine gode venniner, dere er so djupt savna! Gud har virkelig velsigna meg rikelig når Han sendte deko i min vei.
Eg verdsetter virkelig alle minnene som vi har skapt sammen, og dere kan muntre meg opp på ein tung dag uten å i det heile tatt være tilstede.