Sjå kva eg fann attmed døré mi i dag! Nokre nydelige blomsterknopper som tolmodig venter på å få springe ut!
Dei var godt skjult mellom busker, gras og Daniels sykkelhjul.
Men dar stod dei altså og vitna om at no kjem nytt liv til å blomstre fram.
"Vi mister ikke ansikt når vi lar maska falle, men ansiktet blir synlig. Kanskje litt slitt, men levende. Kanskje litt trett, men elskverdig. Du kan elske et ansikt, men du kan kun vurdere en maske."
1 kommentar:
Så kjekk blogg:)
Legg inn en kommentar