Høsten er her atter en gang med fargede blader,
og de gode ullgenserne har blitt henta frem fra bakerst i skapet.
Fargesprakende lyng pryder nå trappo, sammen
med ein liten staude som pynter opp med sine lilla små blomstrer.
"Vi mister ikke ansikt når vi lar maska falle, men ansiktet blir synlig. Kanskje litt slitt, men levende. Kanskje litt trett, men elskverdig. Du kan elske et ansikt, men du kan kun vurdere en maske."
4 kommentarer:
eg og har fått lyng og melkespann utenfor huset mitt! Og sånne fine lilla stauder (som eg egentli hadde inne og trudde eg hadde tatt live av, men som no står i ny full blomst ute..!) KJEMPEFINT Silje!! Ka filter e da du bruke på bildene dine? Veldi fin stemning!
Hihi, den katten kjenner jeg :) Så fint dere har fått det! jeg må få komme på besøk en gang jeg er hjemme og håper på å treffe ikke bare Daniel, men deg også :) Kjenner til det med burde-listen, og kjenner til trangen for å heller la kreativiteten blomstre. Det er viktig i blant, vil jeg mene :) Var det forresten du som skrev på bloggen min i dag? kjenner så mange siljer at jeg aldri kan være helt sikker :)
klem fra Miriam A
Så kjekt at du liker bildene mine Heidi. Eg roter og knoter til eg syns resultatet blir noenlunde=)
JA, du må gjerne komma på besøk og då skal nok eg også vera her Miriam=) Det var eg som kommenterte på bloggen din ja, neste gang skal eg vera meir konkret om kem Silje det er som skriver!
Du tar så fine og stemningsfulle bilder, Silje! Liker:)
Legg inn en kommentar